Skriver du bachelor- eller masteroppgave?

Da kan du få opptil 10 000 kroner i støtte for å samarbeide med bedrifter og kommuner i Trøndelag. Ordningen er enkel å søke på og har løpende frist.

 

– Dette er en kjempefin mulighet for studentene. De får både ekstra penger og verdifull erfaring fra samarbeid med bedrifter, som også trenger nøkkelkompetanse og utvikling, sier kompetansemegler og inkubatorleder Anne Peggy Møller ved T:lab.

Studenter må søke

Jorun Grande ved Nord universitet oppfordrer sterkt studenter til å benytte seg av ordningen.

– Det er en unik mulighet til å få samarbeid med næringslivet, og det er enkelt å søke, sier Grande. 

Førsteamanuensis i fakultet for biovitenskap og akvakultur Emma Matilda Ternman tror Distriktsforsk student er verdifull særlig for studenter som trenger å ta analyser i laboratorium i forbindelse med oppgaveskriving.

– Jeg tror at studentene får stor nytte av dette. Hvis man for eksempel trenger analyse av prøver, så kan man få dekke disse av midlene fra Distriktsforsk, sier Emma Matilda Ternman.

– Det som er viktig er å vite at du har muligheten til å få 10 000 kroner i støtte. Det kan være en oppgave du har i bachelor eller masterprogrammet ditt. Pengene kan dekke for eksempel utgifter til prøvetaking, reise og opphold. Er dere flere som skriver oppgave sammen? Da kan hver student søke om støtte på inntil 10 000 kroner, med en maksgrense på 30 000 kroner per prosjekt, sier Møller.

Dette må du vite:

• Du må være bachelor- eller masterstudent
• Samarbeidsbedriften må ligge i Trøndelag (utenfor Trondheim)
• Prosjektet kan vare i inntil 12 måneder
• Du kan søke når som helst – det er løpende frist
• Støtten dekker dokumenterte utgifter

Ordningen er en del av Distriktsforsk, som skal styrke forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) i trønderske bedrifter og kommuner utenfor Trondheim.

Trenger du mer informasjon? Ta kontakt med anne.peggy@tlab.no

Trondheimsbedriften Woolero har utviklet en løsning som kan skape en ny industri innen bioplast. Ved å utnytte lavkvalitets saueull, som i dag er et avfallsproblem, har de skapt et biomateriale med unike egenskaper for jordbruk og planteproduksjon.

– Vi jobber overordnet med bioplast basert på ull, og potensialet strekker seg langt utover jordbrukssektoren, forteller daglig leder Mathias Hoel. 

Bedriften, som startet på Entreprenørskolen ved NTNU, har vokst til fem ansatte med kompetanse som spenner fra maskiningeniører til plantebiologer. De har etablert produksjonslokaler i Osen, der en tidligere plastfabrikk nå får nytt liv med bærekraftig ullproduksjon.

Les saken: Trønderbedriften lager blomsterpotter av ull. – Planen er å hente inn åtte millioner

Trondheimsbedriften Woolero står nå midt i en spennende fase med oppskalering av produksjon og en pågående finansieringsrunde. Med planer om å hente mellom 4-5 millioner kroner i første kvartal, matcher de dette med offentlige midler fra blant andre Innovasjon Norge og Regionalt forskningsfond.

Les saken: Disse plantepottene er av ull som ellers ville havnet på dynga

– Vi har store internasjonale ambisjoner, forteller Mathias Hoel, daglig leder i Woolero. Med den nye fabrikken vi bygger opp, ser vi først mot det nordiske markedet. På sikt har vi dialog med aktører i Storbritannia, Canada og Tyskland om mulige produksjonsanlegg, sier han. 

Skal sende vareprøver til IKEA

Et spennende gjennombrudd for bedriften kom nylig gjennom kontakt med IKEA, som viser interesse for deres innovative biomateriale basert på ull. 

– Vi skal sende produktprøver i 2025, IKEA representerer en drømmekunde, spesielt med tanke på deres plante- og agriavdeling, forteller Hoel.

Trøndelag har et unikt økosystem for gründere

– Vi i T:lab har hatt gleden av å jobbe tett på Mathias og teamet i Woolero siden oppstarten i 2022. Vi er imponert over hvor dyktige, framoverlente og nytenkende teamet er, og ikke minst den måten de håndterer alt fra forskning og tilbakemelding fra markedet til utvikling av en egnet forretningsmodell og finansieringsstrategi på, sier inkubatorleder Anne Peggy Møller, og understreker Wooleros sterke lidenskap for å bidra positivt til samfunnet, og helt konkret  løse noen av våre store bærekraftsutfordringer.

– Jeg tror ikke vi hadde vært der vi er i dag uten hjelpen fra økosystemet, understreker Hoel. Vi hadde verken fått den finansieringen vi har fått, eller vært i kontakt med alle de viktige aktørene uten denne støtten, sier han.

Hoel er spesielt imponert over kvaliteten på støtteapparatet for oppstartsbedrifter i regionen.

– Økosystemet i Trøndelag er helt overlegent sammenlignet med andre steder i landet. Bedriften har nytt godt av tett oppfølging fra flere aktører, inkludert SIVA-inkubatoren T:lab og 6AM, som har hjulpet med alt fra finansieringsstrategi til nettverksbygging mot både akademia og industri. Det har gitt oss en tydelig faglig fordel, og en profesjonalisering som har gjort at vi stiller sterkere, avslutter Hoel, som nå ser frem mot å ta selskapet videre ut i verden med base i Trøndelag.

Emil Espnes Asbjørnslett og Fredrik Ive Pedersen har solgt sitt forrige selskap i varmeklær-bransjen. Nå starter de på nytt med selskapet Less Layers AS, der de sammen med sterke partnere sikter mot en omsetning på 100 millioner kroner i det skandinaviske markedet.

– Vi løser et universelt problem. Om du ikke fryser selv, så kjenner du noen som fryser, sier Ive Pedersen til Trønder-Avisa.

Less Layers utvikler og selger klær med innebygde varmeelementer drevet av batterier. Selskapet ble stiftet i april 2023, og har allerede hentet inn sterke partnere. Med på eiersiden er EasyGrow-gründer Maria Dalen og gründerne bak Komplettnettbutikk.no, Andreas Nilsen og Mads Oliver Jenssen.

Les saken i Trønder-Avisa: Helt ny klessatsing: – Kan fjerne tre-fire lag med klær

Tar nye grep for å sikre markedsandel

– Vi har fulgt disse gründerne i mange år, og vet at de har opparbeidet seg en svært verdifull markedsinnsikt. De fikk med en klausul i salgsavtalen for det forrige selskapet at de kunne starte på nytt etter en viss tid, så da får de nå muligheten til å bygge videre på tidligere erfaringer, sier daglig leder Håvard Belbo i T:lab.

Asbjørnslett og Pedersen har åtte års erfaring fra bransjen gjennom sitt tidligere selskap HeatExp (Heat Experience), som distribuerte i flere land og solgte varer til kalde forbrukere for omlag 60 millioner kroner. Nå skal de bygge opp en ny merkevare, men denne gangen med en annen strategi.

– Vi ønsker å ta hele salgsapparatet selv, og selge mer direkte til butikker og sluttkunde. Vi kutter distribusjonsleddet og har allerede fått inn flere forhandlere i Skandinavia. Vi er i tillegg i dialog med flere forhandlere i Tyskland, Sverige og Sveits, forteller Emil Espnes Asbjørnslett.

Søker småinvestorer

Less Layers planlegger nå å hente inn mellom 2 og 4 millioner kroner fra småinvestorer. Eierne har selv investert 2 millioner i oppstarten.

Les mer om investeringsmuligheter i Less Layers her.

– Vi er erfarne gründere som har gjort suksess før. Vi har klart å komme langt på kort tid, noe som bør gjøre oss interessante for investorer, sier Asbjørnslett.

Selskapet budsjetterer med en omsetning på 2,9 millioner kroner i 2025, men ser et langsiktig potensial for å passere 100 millioner i årlig omsetning. Fokuset vil først være på det skandinaviske markedet, med mulighet for senere ekspansjon til Europa.

Les saken: Hvorfor batteridrevne varmeplagg er en fordel ved arbeid i kaldt klima

Studier fra MIT, Stanford og Harvard viser at du kan bli mye mer produktiv med AI på jobb. 

Derfor kickstarter T:lab, i samarbeid med Steinkjer næringsforum, det nye året med å invitere til kurs i AI med Adam Tzur DEN 21.januar på InnoCamp i Steinkjer.

Tzur er redaktør i AIavisen og kommunikasjonsleder i SINTEF Manufacturing.

I en verden som raskt beveger seg mot en AI-drevet fremtid, er det viktig å holde tritt. Kunstig intelligens er ikke lenger bare for datanerder og spesielt interesserte. Teknologien tilbyr praktiske verktøy, som kan gjøre din arbeidshverdag mye enklere. 

Dette passer for deg, uansett hvilken jobb du har, men er perfekt for gründere, som må fylle flere roller i en hektisk oppstartsfase. 

Dette vil du lære:

• Research: Mestre kunsten å finne pålitelige kilder og informasjon med ChatGPT Search. 
   
• Tekstproduksjon: Skap engasjerende innhold med DIN skrivestil (tone of voice). Vi lager en pressemelding sammen. 
   
• Tekstredigering: Bruk ChatGPT Canvas til å justere tekstene dine. 
   
• Bildeproduksjon: Lær å skape AI-bilder, logoer og ikoner. 
   
• Lag egen GPT: Oppdag funksjoner som tar ChatGPT til et nytt nivå. 
   
• Diverse bruksområder: Utforsk utallige muligheter med AI i din jobb. 
   
• Navigere utfordringer: Forstå fallgruvene i AI, fra personvern til opphavsrett. 

Er du kunde i T:lab og ønsker å delta? Ta kontakt med Anne Peggy på epost.

Kurset er også åpent for andre.

Du kan melde deg på med å klikke på denne lenken.

Gå ikke glipp av denne muligheten til å omstille arbeidshverdagen din!

Det anbefales at du har laget en ChatGPT-konto og er innlogget ved kursstart. Hvis du ønsker å bruke avanserte funksjoner, bør du også ha et aktivt abonnement. 

Velkommen!

 

Kronikk publisert 14.12 i Trønder-Avisa. Skrevet av styremedlem Lars Molden i T:lab.

– Vi vet hvor viktig innovasjonsselskapene er for bedrifters utvikling. Og vi vet hvor viktig småbedriftene igjen er for å skape arbeidsplasser. Da bør Trøndelag fylkeskommune prioritere å finne plass i sitt budsjett for å finansiere den gode utviklingen vi ser trønderske innovasjonsselskaper har.

Det å støtte små og unge bedrifter er helt avgjørende for å skape levedyktige foretak som skal sikre framtidas verdiskaping og arbeidsplasser. Trøndelag fylkeskommune bør sette dette høyt på agendaen i de kommende budsjettforhandlingene. Når Siva i sin nasjonale vurdering av kvaliteten på leveransene fra landets inkubatorer har rangert 3 fra Trøndelag blant de 10 beste, så bør anbefalingene fra Siva om å gi disse økt finansiering følges.

I sitt forskningsprosjekt «The State of Norwegian Entrepreneurship» konkluderer forskere fra Handelshøyskolen BI med at to av tre nye norske arbeidsplasser blir skapt i unge og nye bedrifter. Veksten her kommer i stor grad fra bedrifter som har klart å skalere sin virksomhet til å skape flere arbeidsplasser. Mange av disse selskapene har fått hjelp på veien. Denne formen for hjelp er ofte helt avgjørende for å bygge disse bedriftene.

Små og unge bedrifter trenger altså hjelp til å vokse og utvikle seg. 8 av 10 nyoppstartede bedrifter overlever nemlig ikke de første fem årene. Dette er årsaken til at det finnes egne bedrifter som hjelper nyoppstartede og unge virksomheter i oppstarts- og vekstfasen. I Norge er disse bedriftene omtalt som inkubatorer og næringshager (vi kaller dem ofte innovasjonsselskaper som en fellesbetegnelse).

Forskning på effekten av disse innovasjonsselskapene er omfattende og grundig. En av de grundigste studiene på området har gjennomgått forskning på området i en såkalt meta-studie. Her har de gått gjennom 182 forskningsartikler som til sammen ser på over 55 000 selskaper som har vært inne i et innovasjonsselskap. Studien er fra 2024.

I denne studien fremgår det tydelig at en bedrift har stor nytte av å være tilknyttet et innovasjonsselskap (f.eks. en inkubator). Forskerne bak studien viser at bedrifter i inkubasjon har større grad av innovasjon og sterkere vekst.

I Norge støttes innovasjonsselskaper av Siva og fylkeskommunene i det vi kan kalle et spleiselag. Her rangeres disse selskapene etter en rekke strenge kvalitetsindikatorer. I årets rangering har flere av innovasjonsselskapene i Trøndelag oppnådd meget gode resultater. Fra dette kan vi lese at arbeidet som legges ned i disse innovasjonsselskapene, har styrket kvaliteten på sine tjenester. Dette er tjenester som små og unge bedrifter nyter godt av i sin oppstart- og vekstfase.

T:lab gjorde nylig en undersøkelse av effektene deres arbeid har hatt på sine målbedrifter. Undersøkelsen viste at selskapene som hadde mottatt hjelp fra T:lab har skapt over 1300 arbeidsplasser, oppnådd en årlig omsetning på totalt over 2 milliarder kroner, og hadde en overlevelse på 77 %. Og dette er bare resultater fra ett innovasjonsselskap.

Dette betyr at vi i Trøndelag har veldig gode hjelpere for bedrifter som ønsker å utvikle seg og vokse. Når gode innovasjonsselskaper får gode «karakterer» på sitt arbeid, betyr dette også at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bevilge mer penger for at disse skal kunne fortsette og utvikle sine tjenester. Dette er altså et spleiselag mellom Staten (ved Siva) og fylkeskommunene.

Problemet er imidlertid at Trøndelag fylkeskommune har foreslått å ikke være med på dette spleiselaget. Begrunnelsen som brukes er at de fylkeskommunale rammene ikke gir rom for økning, men hva er da poenget med den nasjonale differensieringsanalysen?

I andre fylker, som for eksempel Innlandet, har de fulgt anbefalingen fra Siva og den nasjonale differensieringsanalysen selv om denne ga en høyere kostnad enn den rammen fylket hadde i utgangspunktet. Manglende finansiering kan nå bli til hinder for at innovasjonsselskapene kan hjelpe flere småbedrifter til å vokse og utvikle seg.

Vi vet hvor viktig innovasjonsselskapene er for bedrifters utvikling. Og vi vet hvor viktig småbedriftene igjen er for å skape arbeidsplasser. Da bør Trøndelag fylkeskommune prioritere å finne plass i sitt budsjett for å finansiere den gode utviklingen vi ser trønderske innovasjonsselskaper har. Dette vil kunne bidra til å styrke regionens næringsliv og skape trygge arbeidsplasser i en tid der Norge trenger underskogen av småbedrifter for å sikre fremtidig velferd og konkurransekraft.