Selv om regjeringen har store ambisjoner for grønn omstilling i det nylig lanserte industriløftet, opplever bedriftene som vil etablere seg på Malm industripark byråkrati, som hindrer framdrift og etablering.

Budskapet var derfor tydelig da T:lab tok imot Stortingets næringskomité på besøk i Steinkjer 10. november på InnoCamp i Steinkjer. 

Se saken på NRK Midtnytt

 

Grønt industriløft er regjeringens prestisjeprosjekt som skal sette fart på omstillingen og skape grønne verdikjeder med stor bærekraftig verdiskaping. Belbo påpeker at dersom tempoet i den grønne omstillingen i næringslivet skal øke, må staten ta sin del av jobben.

– For at næringsaktørene i Malm industripark skal kunne satse enda mer, trengs et taktskifte, og det må skje nå, sier daglig leder Håvard Belbo. Under sin presentasjon fikk politikerne med seg en hjemmelekse med konkrete punkter som må tas tak i. Leder Willfred Nordahl i næringskomiteen lover at politikerne skal se på saken.

– Jeg skulle ønske det gikk mye raskere, derfor ga jeg en utfordring tilbake om at man må bruke mindre stammespråk. Da er det lettere for folk å forstå hva man diskuterer, og hva man skal prioritere når vi skal skape verdier for hele Trøndelag og Norge. Vi skal slutte med oljen, og vi å ha andre ting på plass for å nå målene våre og for å få mer sirkulærøkonomi, sier Nordahl. 

Mål og ambisjoner må henge sammen

I grønt industriløft står det at “Næringslivet skal møte en fremoverlent og godt samordnet forvaltning som er opptatt av å finne gode løsninger, og som aktivt legger til rette for å realisere grønne og samfunnsøkonomisk lønnsomme industriprosjekter.”

– Mål og ambisjoner må følges opp med tilrettelegging. Det gjør det ikke i dag. Vi trenger raskere prosesser rundt etablering av nytt næringsareal, bedre tilgang på fornybar energi og bedre tilgang på risikokapital for å nevne noe. Aktørene må bli fulgt opp med bevilgninger og endring av rammevilkår som gjør det mulig for de å utføre det grønne skiftet uten å ta all risiko selv, sier Belbo.

Etterlyser romslige rammer

I Beitstadfjorden Sisu har 46 gårdbrukere dannet et partnerskap med Malm Biogass hvor de skal levere råstoff og tilby dyrket jord for spredning av biogjødsel. 

-Bøndene i Beistadfjorden Sisu må samlet sett investere 50 millioner kroner i infrastruktur for å ta imot biogjødsel. Her er det avgjørende at myndighetene stiller opp med romslige rammer for at bøndene skal klare å løfte disse tunge investeringene, sier Lars Petter Bartnes, leder i Beitstadfjorden Sisu.

Lars Petter Bartnes presenterte problemstillinger knyttet til grønn omstilling for bønder under besøket. Han er styreleder i det nye selskapet Sisu SA, som består av lokale bønder rundt Malm industripark, som vil selge husdyrgjødsel til den nye biogassfabrikken. 

Komiteen fikk omvisning på InnoCamp, som er en samlokalisering av Nord universtiet, forskning og næringsliv. Les mer om InnoCamp her. Her har T.lab sitt hovedkontor og har en overordnet vertskapsrolle for besøkende. Hovedtema var grønn industriutvikling, men komiteen fikk presentasjoner fra både Landbruksdirektoratet, SINTEF og Nord universitet. 

T:lab tilbyr tjenester og rådgivning innen finansiering, inkubasjon for oppstartsbedrifter, forskning, åpen innovasjon, nettverk og AgriTech. Les mer om oss her. 

 

– Det nye Tidligfasefondet II bygger videre på de gode erfaringene fra det første Tidligfasefondet, som ble etablert i 2013. Vi har skapt et spennende og kraftfullt investormiljø gjennom ti år, som vi gleder oss til å videreføre inn i det nye fondet, sier styreleder,  Kristin Jørstad. 

I potten på 25,25 millioner kroner er det Trøndelag fylkeskommune som bidrar med det største beløpet på 10 millioner kroner, deretter kommer SpareBank1 SMN med 3MNOK, mens 12,5 millioner kroner kommer fra private næringslivsaktører fra Trøndelag med vekt på norddelen i fylket. 

– Jeg er glad for at vi endelig er i gang, og at vi kan begynne å investere. Det er mange forespørsler

Daglig leder Lars Erik Jørgenvåg

Her kan du lese mer om Tidligfasefondet.

Tydelig bærekraftsprofil

Det nye fondet skal investere inntil to millioner kroner i ti til femten oppstartsselskap i Trøndelag, som jobber med løsninger som bidrar til å løse klimautfordringene.

– Vi investerer i bedrifter som bringer verden i rett retning. Vi er på utkikk etter 10-15 selskaper. Selskapene må ha en tydelig bærekraftsprofil. Vi har investorer som kommer fra havbruk, landbruk og teknologimiljø. Derfor har vi spesielt fokus på det, men casene kan komme fra alle bransjer, sier Lars Erik Jørgenvåg.

Arne T. Haug fra SpareBank 1 SMN og styreleder Kristin Jørstad i Tidligfasefondet.

– SpareBank 1 SMN ønsker å bidra til bærekraftig nyskaping og vekst i Midt-Norge, og vi bruker en vesentlig del av vårt samfunnsutbytte på det. Tidligfasefondet har gjennom sine første ti år vist seg som et vellykket initiativ. Ikke bare finansielt, men minst like viktig som en spennende møteplass som har knyttet investorer i Namdalen og på Innherred sammen. Dette er virkelig noe å bygge videre på, og vi legger nå enda mer innsats i det nye fondet. Oppstartsbedrifter trenger kapital, og Tidligfasefondet kommer godt med i kampen om å skape nye arbeidsplasser, sier banksjef Arne T. Haug i SpareBank 1 SMN.

Les saken: Lanserer nytt trøndersk fond. Slik vil de investere i lokale selskaper.

Fylkesdirektør Carl-Jakob Midttun er godt fornøyd med at det nye tidligfasefondet endelig er operativt.

– Trøndelag fylkeskommune har lagt til grunn at fondet skal ha en bærekraftig profil. Samfunnet står overfor store utfordringer på dette området, og vi er nødt til å øke omstillingstakten betydelig.

Fakta om Tidligfasefondet

• Tidligfasefondet AS Ble etablert i 2013, med til sammen 16,8 millioner kroner i investeringskapital
• Eies av 20 private investorer, 3 banker og 2 innovasjonsselskap og Trøndelag Fylkeskommune
• Har investert i 25 bedrifter, fondet er pt medeier i 14 bedrifter
• Fondet er i avslutningsfase
• Tidligfasefondet II AS etableres høsten 2023
• Stiftes med 25,25 millioner kroner i investeringskapital
• Eies av 26 private investorer, Tidligfasefondet, Sparebank 1 SMN og Trøndelag Fylkeskommune
• Skal investere i 10-15 trønderske oppstartsselskaper (inntil 2 millioner pr selskap)
• Hovedvekt på blå/grønne bransjer og teknologi, men kan investere i bærekraftige bedrifter i alle bransjer
• Forvalterteam er Bjørn Wiseth og Lars Erik Jørgenvåg

Juryen var ikke i tvil om hvem som skulle få prisen “Årets gründer” under Næringslivets hedersaften 2023 i Steinkjer. Gründer Atilla Haugen etablerte Steinkjerselskapet Biodrone i 2021, og har imponert med sin evne til rask vekst og utvikling. 

– Dette var veldig gledelig, og det er mye jobb å drive Biodrone. Det hele startet med at jeg kjøpte meg en drone på Claes Ohlson jeg prøvde hjemme, sier daglig leder Atilla Haugen i Biodrone, som har jobbet med droner siden 2016.

Selskapet spesialiserer seg innen dronetjenester for skogbruk og landbruk, og i år skal Biodrone lansere en ny kartleggings- og analyseportal basert på kunstig intelligens.

Vinneren av årets gründerpris er en oppstartsbedrift som nærmest eksploderer ut fra start. Daglig leder er en fantastisk ambassadør for egen bedrift med en helt særegen evne til å engasjere folk rundt seg.

Juryens begrunnelse Næringslivets hedersaften

 

Et godt team rundt gründeren er viktig

– Dette var gøy og fortjent. Biodrone har vist at det er mulig å tenke nytt og oppnå en betydelig skalerbarhet med å bruke ny teknologi for å videreutvikle skog- og jordbrukssektoren. Vi har fulgt gründeren Atilla fra begynnelsen og bistått med en betydelig mengde ressurser og kompetanse, som nå utgjør kjernen i Biodrone-teamet. Dette er et solid team, som sammen med gründeren søker offensivt samarbeid med andre bedrifter og forskningsmiljø, sier daglig leder Håvard Belbo i T:lab.

Prisdryss på Næringslivets hedersaften

Det er Steinkjer Næringsforum som arrangerer Næringslivets hedersaften, og i år var Truls Svendsen konferansier. 

– Næringslivets hedersaften er en feiring av hardtarbeidende folk, som hver dag står på for å gi gode tjenester og produkter til sine kunder. De fortjener å bli gjort stas på, og vi trenger å bli påmint at gode resultater ikke kommer av seg selv, men av hardt arbeid, sier daglig leder Anita Østby i Steinkjer Næringsforum. 

Prisvinnere Næringslivets Hedersaften 2023

• Årets gründer 2023 – Biodrone AS
• Årets ungdomsstipend 2023 – Fotograf Emma Andrea Johansen
• Årets service- og vertskapspris 2023 – Coop Marked Stod
• Årets næringslivsaktør 2023 (omsetning under 100 MNOK) – Hatlinghus AS
• Årets næringslivsaktør 2023 (omsetning over 100 MNOK) – Metall Bygg Nord AS
• Årets Steinkjer-ambassadør 2023 – Karl Christian Aag
• Juryens Hederspris 2023 – Bjørn Arild Gram
• Årets samfunnsaktør 2023 – NTE

Er din bedrift i sterk vekst og trenger bistand til forretningsutvikling? Ta kontakt med oss i T:lab.

Trøsken som samler korn i en brennende åker i Ukraina, gjorde sterkt inntrykk på deltakerne under AgriTech Nordic i Steinkjer. Den internasjonale konferansen er landets største møteplass for oppstartsselskaper innen landbruksteknologi. Nå kan norske teknologiselskaper bli viktige aktører for gjenoppbyggingen av landbruket i Ukraina.

– Ukraina er et av de mest minelagte områdene i verden. Vi trenger teknologi som gjør at bønder kan drive effektivt landbruk igjen, enten det er ved å fjerne miner, eller bruke robotsystemer til å så, plante og høste i områder hvor vi er usikre på om det er miner. Vi ofrer heller maskiner enn menneskeliv, sier direktør Nataly Veremeeva i TechUkraine til NRK Trøndelag. 

Veremeeva var en del av delegasjonen fra Norsk-ukrainsk handelskammer (NUCC) på konferansen AgriTech Nordic i september, for å finne samarbeidsmuligheter med teknologiselskaper. 

Les mer om AgriTech Nordic her.

– Viktigheten av Ukraina for global matsikkerhet kan ikke understrekes nok, og bør være et norsk fokus og prioriteringsområde. Samtidig som landet må ses på for nye muligheter vi tradisjonelt har måtte reise lengre øst for å finne, sier prosjektleder Andreas Løvstad Tranøy i NUCC.

– Matproduksjonen i Ukraina har endret seg betydelig. Vi har mistet jordbruksområder på grunn av okkupasjon, landminer og forurensning fra krigsskader. I tillegg har det vært en betydelig innvirkning på vanntilførsel i sør-Ukraina på grunn av ødeleggelsen av Kakhovka-vannreservoaret. Dette har ført til mangel på grønnsaker, og Ukraina har mistet en stor del av den innenlandske produksjonen av kirsebær, fersken, tomater og vannmeloner. Men vi har også rekordavlinger til bøndene for andre året på rad, men det er ingen innenlandsk etterspørsel og store problemer med eksport, sier landbruksrådgiver og etterforsker av krigsforbrytelser Yuriy Petrus.

 

 

Midtpunkt for teknologisk utvikling

– Ukrainas landområder er blant de mest fruktbare i verden og blir omtalt som verdens største kornkammer. Her har trøndersk og norsk landbruksteknologi mye å bidra med. Derfor er vi spesielt glade for at både Agtech Ukraine og Tech Ukraine kom til Steinkjer for å møte agritech startups. Nå skal vi følge opp og bidra med dialog, slik at selskaper som AutoAgri og Biodrone kan spille en viktig rolle når det krigsherjede landet skal gjenoppbygges, sier prosjektleder Edvard Iversen i AgriTech Nordic. 

 

Midtpunkt for teknologisk utvikling  

– Steinkjer er et midtpunkt for teknologisk utvikling innen landbruket nasjonalt, og vi i T:lab har lang erfaring med å hjelpe gründere med å finne både rett kompetanse og finansiering for å skalere internasjonalt. Vi bygger nasjonale og internasjonale nettverk, og vi så behovet for en internasjonal møteplass for oppstartsselskaper, investorer og forskningsmiljøer med mål om å få norsk landbruksteknologi ut til et globalt marked, sier daglig leder Håvard Belbo i T:lab, som er selskapet bak AgriTech Nordic.  

Belbo forteller at T:lab er en av initiativtakerne til AgriFoodTech Norway, som skal løfte de mest lovende eksportbedriftene innen agritfoodtech ut i verden.

– Vi jobber nå sammen med NCE Heidner Biocluster, Aggrator og Mære landbruksskole for å bygge de vi kaller for et landslag av bedrifter innen agrifoodtech. Det blir veldig spennende framover, sier Belbo. 

I dialog med både Ukraina og Forsvaret 

Et av selskapene som skal se på mulighetene i Ukraina er AutoAgri fra Vanvikan, som har kompetanse på autonom teknologi, men ikke minerydding. 

– Det er store områder som er minelagte, og vi er nysgjerrige på om den autonome teknologien vi har, kan bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina. Vi har dialog med det norske forsvaret, som kan hjelpe oss å vurdere situasjonen, sier daglig leder Jostein Sandvik i AutoAgri, som ble kjent med den ukrainske delegasjonen under AgriTech Nordic. 

Sandvik håper i første omgang at krigen tar slutt, slik at arbeidet med å klarere jordbruksareal kan begynne. 

– Landbruket i Ukraina følger den globale utviklingen, som går mot mer autonom produksjon. Det er mangel på arbeidskraft og et stort behov for å drive mer bærekraftig enn tidligere. Ukraina er et av flere store marked som er interessante for oss, uavhengig av krigen. 

Jostein Sandvik, AutoAgri.

Eksport er en viktig satsing for Innovasjon Norge  

“Hele Norge eksporterer” er regjeringens satsing på eksport, der Innovasjon Norge er en viktig partner for små og mellomstore bedrifter. 

– Norge har som mål å øke den landbaserte eksporten med 50% innen 2030. Samtidig vet vi at verden har behov for bærekraftig produksjon av mer mat. Etablerte agritech-selskaper og gründere kan bidra til begge deler. Sammen med partnerskapet ønsker Innovasjon Norge å være med hele veien – fra ideen unnfanges til bedriftene lykkes i internasjonale markeder, sier direktør Vigdis Harsvik i Innovasjon Norge Trøndelag. 

Innovatører, forskere og investorer møtes i Steinkjer for sjette år på rad når AgriTech Nordic-konferansen arrangeres 20.-21.september. Eksperter fra både Japan og Nederland kommer når fremtidens landbruksteknologi skal utvikles. Målet til konferansen er å gi flere bedrifter muligheter i det globale markedet.  

– Steinkjer er et midtpunkt for teknologisk utvikling i landbruket nasjonalt, og vi i T:lab har lang erfaring med å hjelpe gründere til å finne både rett kompetanse og finansiering. Vi så behovet for en møteplass der oppstartsbedrifter, investorer og forskningsmiljø møtes, med mål om å få norsk landbruksteknologi ut til et internasjonalt marked. Nå arrangerer vi AgriTech Nordic for sjette gang, og vi har blitt landets største møteplass for oppstartsbedrifter innen agritech, sier daglig leder Håvard Belbo i T:lab. 

Besøk fra Nederland og Japan  

AgriTech Nordic har som mål å skape en arena hvor de fremste ekspertene på ulike fagfelt treffer hverandre, for å styrke økosystemet for bærekraftige innovasjoner innen matproduksjon i Norden. I tillegg kommer både forskere og bedrifter for å pitche sine prosjekter og forretningsideer.  

– I år er vi spesielt begeistret for å ha Erik Pekkeriet fra Wageningen University and Research i Nederland med oss. Han er en av verdens fremste eksperter på robotisering i matproduksjon, og representerer kanskje enda viktigere, det verdensledende miljøet i Wageningen.  I tillegg får vi besøk helt fra Japan. Forretningsutvikler Miho Tanaka fra Hokkaido University gleder seg til å bli kjent med det nordiske agritech-miljøet, sier prosjektleder Edvard Iversen i AgriTech Nordic, som mener at Norge ligger i front i utviklingen av landbruksteknologi.

– Mange gründere innen agritech er klare for å ta steget ut i verden. Agritech Nordic er landets eneste konferanse i sitt slag, og er dermed en betydningsfull møteplass for investorer, gründere, innovasjonsmiljø og ny teknologi. Vi gleder oss til å ta imot både nasjonale og internasjonale gjester her i Steinkjer, sier Iversen.  

Program og påmelding

Eksport av teknologi er et satsingsområde  

Innovasjon Norge Trøndelag mener konferansen spiller en viktig rolle for å stimulere lokale ideer innen landbruksteknologi, slik at de kan ta steget ut i det internasjonale markedet.  

– Agritech Nordic har etablert en internasjonal møteplass der gründere kan møte investorer og etablerte næringsaktører innen biobaserte næringer, for å akselerere den teknologiske utviklingen – noe de har lyktes med, sier avdelingsleder Ailin Wigelius ved Innovasjon Norge Trøndelag.  

Starter med techsafari på Malm og Mære

– På TechSafari møter deltakerne bedrifter og techselskap med «støvlene på». Vi er spesielt glade for å kunne vise fram Malm industripark, som er midt i en spennende utvikling mot en stor industrisymbiose. På kvelden skal vi bli inspirert av blant annet Matt C Smith. Som en karismatisk taler vil han lære oss hvordan vi tiltrekker oss investorer, og det kommer også masse god kompetanse på hvordan å bygge gode eksportbedrifter, sier Iversen.  

Muligheter i Ukraina  

Det norsk-ukrainske handelskammeret kommer også til Steinkjer for å vise hvilke forretningsmuligheter bedrifter har i forbindelse med gjenoppbyggingen av Ukraina.  

– På den andre dagen har vi hovedkonferansen. Her kan deltakerne også velge mellom ulike tema i parallellsesjoner. Vi samarbeider med mange solide partnere, som bidrar med høy kvalitet på innholdet. Dette inkluderer blant annet mulighetene i bruken av kunstig intelligens og Azure, samt hvilke muligheter gjenoppbyggingen av Ukraina gir agritech-bedrifter, sier Iversen.   

AgriTech Nordic 2023

• Norges eneste internasjonale agritech-konferanse
• Arrangeres for sjette år på rad i Steinkjer  
• Over 40 norske og utenlandske bedrifter er utstillere  
• Åtte investormiljø deltar
• TechSafari på Malm industripark og Mære Landbruksskole 20.9
• Elleve oppstartsbedrifter, seks etablerte bedrifter og to forskningsinstitusjoner presenterer sine ideer og prosjekter på TechSafari Mære.
• Industriell symbiose på Malm industripark med fem bedrifter som presenterer seg
• Konferanse 21.9 på InnoCamp i Steinkjer med syv parallellsesjoner. Microsoft, Ukrainian Chamber of Commerce, Agritech Cluster, WoodWorks! Cluster, Nord university, Mære og Val videregående skole.
• Innovators Night 20.9 – gründere møter investorer og mentorer  
• Celebration Night 21.9 med konferansemiddag  på Steinkjer kulturhus