Emil Espnes Asbjørnslett og Fredrik Ive Pedersen har solgt sitt forrige selskap i varmeklær-bransjen. Nå starter de på nytt med selskapet Less Layers AS, der de sammen med sterke partnere sikter mot en omsetning på 100 millioner kroner i det skandinaviske markedet.

– Vi løser et universelt problem. Om du ikke fryser selv, så kjenner du noen som fryser, sier Ive Pedersen til Trønder-Avisa.

Less Layers utvikler og selger klær med innebygde varmeelementer drevet av batterier. Selskapet ble stiftet i april 2023, og har allerede hentet inn sterke partnere. Med på eiersiden er EasyGrow-gründer Maria Dalen og gründerne bak Komplettnettbutikk.no, Andreas Nilsen og Mads Oliver Jenssen.

Les saken i Trønder-Avisa: Helt ny klessatsing: – Kan fjerne tre-fire lag med klær

Tar nye grep for å sikre markedsandel

– Vi har fulgt disse gründerne i mange år, og vet at de har opparbeidet seg en svært verdifull markedsinnsikt. De fikk med en klausul i salgsavtalen for det forrige selskapet at de kunne starte på nytt etter en viss tid, så da får de nå muligheten til å bygge videre på tidligere erfaringer, sier daglig leder Håvard Belbo i T:lab.

Asbjørnslett og Pedersen har åtte års erfaring fra bransjen gjennom sitt tidligere selskap HeatExp (Heat Experience), som distribuerte i flere land og solgte varer til kalde forbrukere for omlag 60 millioner kroner. Nå skal de bygge opp en ny merkevare, men denne gangen med en annen strategi.

– Vi ønsker å ta hele salgsapparatet selv, og selge mer direkte til butikker og sluttkunde. Vi kutter distribusjonsleddet og har allerede fått inn flere forhandlere i Skandinavia. Vi er i tillegg i dialog med flere forhandlere i Tyskland, Sverige og Sveits, forteller Emil Espnes Asbjørnslett.

Søker småinvestorer

Less Layers planlegger nå å hente inn mellom 2 og 4 millioner kroner fra småinvestorer. Eierne har selv investert 2 millioner i oppstarten.

Les mer om investeringsmuligheter i Less Layers her.

– Vi er erfarne gründere som har gjort suksess før. Vi har klart å komme langt på kort tid, noe som bør gjøre oss interessante for investorer, sier Asbjørnslett.

Selskapet budsjetterer med en omsetning på 2,9 millioner kroner i 2025, men ser et langsiktig potensial for å passere 100 millioner i årlig omsetning. Fokuset vil først være på det skandinaviske markedet, med mulighet for senere ekspansjon til Europa.

Les saken: Hvorfor batteridrevne varmeplagg er en fordel ved arbeid i kaldt klima

Studier fra MIT, Stanford og Harvard viser at du kan bli mye mer produktiv med AI på jobb. 

Derfor kickstarter T:lab, i samarbeid med Steinkjer næringsforum, det nye året med å invitere til kurs i AI med Adam Tzur DEN 21.januar på InnoCamp i Steinkjer.

Tzur er redaktør i AIavisen og kommunikasjonsleder i SINTEF Manufacturing.

I en verden som raskt beveger seg mot en AI-drevet fremtid, er det viktig å holde tritt. Kunstig intelligens er ikke lenger bare for datanerder og spesielt interesserte. Teknologien tilbyr praktiske verktøy, som kan gjøre din arbeidshverdag mye enklere. 

Dette passer for deg, uansett hvilken jobb du har, men er perfekt for gründere, som må fylle flere roller i en hektisk oppstartsfase. 

Dette vil du lære:

• Research: Mestre kunsten å finne pålitelige kilder og informasjon med ChatGPT Search. 
   
• Tekstproduksjon: Skap engasjerende innhold med DIN skrivestil (tone of voice). Vi lager en pressemelding sammen. 
   
• Tekstredigering: Bruk ChatGPT Canvas til å justere tekstene dine. 
   
• Bildeproduksjon: Lær å skape AI-bilder, logoer og ikoner. 
   
• Lag egen GPT: Oppdag funksjoner som tar ChatGPT til et nytt nivå. 
   
• Diverse bruksområder: Utforsk utallige muligheter med AI i din jobb. 
   
• Navigere utfordringer: Forstå fallgruvene i AI, fra personvern til opphavsrett. 

Er du kunde i T:lab og ønsker å delta? Ta kontakt med Anne Peggy på epost.

Kurset er også åpent for andre.

Du kan melde deg på med å klikke på denne lenken.

Gå ikke glipp av denne muligheten til å omstille arbeidshverdagen din!

Det anbefales at du har laget en ChatGPT-konto og er innlogget ved kursstart. Hvis du ønsker å bruke avanserte funksjoner, bør du også ha et aktivt abonnement. 

Velkommen!

 

Kronikk publisert 14.12 i Trønder-Avisa. Skrevet av styremedlem Lars Molden i T:lab.

– Vi vet hvor viktig innovasjonsselskapene er for bedrifters utvikling. Og vi vet hvor viktig småbedriftene igjen er for å skape arbeidsplasser. Da bør Trøndelag fylkeskommune prioritere å finne plass i sitt budsjett for å finansiere den gode utviklingen vi ser trønderske innovasjonsselskaper har.

Det å støtte små og unge bedrifter er helt avgjørende for å skape levedyktige foretak som skal sikre framtidas verdiskaping og arbeidsplasser. Trøndelag fylkeskommune bør sette dette høyt på agendaen i de kommende budsjettforhandlingene. Når Siva i sin nasjonale vurdering av kvaliteten på leveransene fra landets inkubatorer har rangert 3 fra Trøndelag blant de 10 beste, så bør anbefalingene fra Siva om å gi disse økt finansiering følges.

I sitt forskningsprosjekt «The State of Norwegian Entrepreneurship» konkluderer forskere fra Handelshøyskolen BI med at to av tre nye norske arbeidsplasser blir skapt i unge og nye bedrifter. Veksten her kommer i stor grad fra bedrifter som har klart å skalere sin virksomhet til å skape flere arbeidsplasser. Mange av disse selskapene har fått hjelp på veien. Denne formen for hjelp er ofte helt avgjørende for å bygge disse bedriftene.

Små og unge bedrifter trenger altså hjelp til å vokse og utvikle seg. 8 av 10 nyoppstartede bedrifter overlever nemlig ikke de første fem årene. Dette er årsaken til at det finnes egne bedrifter som hjelper nyoppstartede og unge virksomheter i oppstarts- og vekstfasen. I Norge er disse bedriftene omtalt som inkubatorer og næringshager (vi kaller dem ofte innovasjonsselskaper som en fellesbetegnelse).

Forskning på effekten av disse innovasjonsselskapene er omfattende og grundig. En av de grundigste studiene på området har gjennomgått forskning på området i en såkalt meta-studie. Her har de gått gjennom 182 forskningsartikler som til sammen ser på over 55 000 selskaper som har vært inne i et innovasjonsselskap. Studien er fra 2024.

I denne studien fremgår det tydelig at en bedrift har stor nytte av å være tilknyttet et innovasjonsselskap (f.eks. en inkubator). Forskerne bak studien viser at bedrifter i inkubasjon har større grad av innovasjon og sterkere vekst.

I Norge støttes innovasjonsselskaper av Siva og fylkeskommunene i det vi kan kalle et spleiselag. Her rangeres disse selskapene etter en rekke strenge kvalitetsindikatorer. I årets rangering har flere av innovasjonsselskapene i Trøndelag oppnådd meget gode resultater. Fra dette kan vi lese at arbeidet som legges ned i disse innovasjonsselskapene, har styrket kvaliteten på sine tjenester. Dette er tjenester som små og unge bedrifter nyter godt av i sin oppstart- og vekstfase.

T:lab gjorde nylig en undersøkelse av effektene deres arbeid har hatt på sine målbedrifter. Undersøkelsen viste at selskapene som hadde mottatt hjelp fra T:lab har skapt over 1300 arbeidsplasser, oppnådd en årlig omsetning på totalt over 2 milliarder kroner, og hadde en overlevelse på 77 %. Og dette er bare resultater fra ett innovasjonsselskap.

Dette betyr at vi i Trøndelag har veldig gode hjelpere for bedrifter som ønsker å utvikle seg og vokse. Når gode innovasjonsselskaper får gode «karakterer» på sitt arbeid, betyr dette også at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bevilge mer penger for at disse skal kunne fortsette og utvikle sine tjenester. Dette er altså et spleiselag mellom Staten (ved Siva) og fylkeskommunene.

Problemet er imidlertid at Trøndelag fylkeskommune har foreslått å ikke være med på dette spleiselaget. Begrunnelsen som brukes er at de fylkeskommunale rammene ikke gir rom for økning, men hva er da poenget med den nasjonale differensieringsanalysen?

I andre fylker, som for eksempel Innlandet, har de fulgt anbefalingen fra Siva og den nasjonale differensieringsanalysen selv om denne ga en høyere kostnad enn den rammen fylket hadde i utgangspunktet. Manglende finansiering kan nå bli til hinder for at innovasjonsselskapene kan hjelpe flere småbedrifter til å vokse og utvikle seg.

Vi vet hvor viktig innovasjonsselskapene er for bedrifters utvikling. Og vi vet hvor viktig småbedriftene igjen er for å skape arbeidsplasser. Da bør Trøndelag fylkeskommune prioritere å finne plass i sitt budsjett for å finansiere den gode utviklingen vi ser trønderske innovasjonsselskaper har. Dette vil kunne bidra til å styrke regionens næringsliv og skape trygge arbeidsplasser i en tid der Norge trenger underskogen av småbedrifter for å sikre fremtidig velferd og konkurransekraft.

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) kunne under Arendalsuka avsløre at det jobbes politisk med å løfte agrifoodtech-satsingen i Stortinget.

– Akkurat nå jobber Høyre med et agritech-forslag i Stortinget som kommer til å komme i løpet av året. Jeg håper jo på å få mest mulig innspill til det forslaget, sier stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H).

Budskapet er oppløftende for de mange norske agrifoodtech-bedriftene som skaper ny teknologi for en mer bærekraftig utnyttelse av bioressurser til mat, og for Agrifoodtech Norway som jobber med å bistå disse bedriftene med skalering og internasjonalisering.

Samarbeid er nøkkelen

– Jeg tenker Agrifoodtech Norway er nøkkelen for å få det til, fordi den type samarbeid er akkurat det vi trenger. For å få det opp og ut da! For hvis alle skal sitte på hver sin tue og gjøre ting alene, så kommer vi ikke til å få det til, for Norge er ikke stort nok til det, påpeker hun.

Agrifoodtech Norway favner bedrifter innen agritech- og foodtech-sektoren, som bruker teknologi til landbruk og næringsmiddelindustri. Det er registrert godt over 100 slike bedrifter i Norge.

– Jeg tror at Agrifoodtech Norway kommer til å være en av de samarbeidsmåtene og en av de tingene som gjør at vi faktisk kommer til å få det til, så jeg er veldig veldig glad for det samarbeidet, sier Westgaard-Halle.

Bak initiativet Agrifoodtech Norway står næringsklyngen NCE Heidner Biocluster og inkubatorene Klosser Innovasjon, Aggrator og T:Lab, med støtte fra sine respektive fylkeskommuner. Hovedmålet er å bidra til å utvikle en norsk Agrifoodtech leverandørindustri i verdensklasse.

Oppnåelige klimamål?

Hele den første dagen under Arendalsuka 2024 var temaet om klimamålene kun er en uoppnåelig fantasi for norsk landbruk. Dette samlet fullt hus da Agrifoodtech Norway inviterte til kunnskapsdeling og diskusjon på Haralds Pub. På podiet møttes Lene Westgaard-Halle (H), Rune Støstad (Ap), Camilla Rostad fra Norges Bondelag og Eva Camerer fra Innovasjon Norge.

For selv om intensjonene er gode og ambisjonene høye, er det en viss skepsis til om landbrukssektoren vil nå sine klimamål innen 2030. Landbrukets klimamål for 2030 er satt til å kutte utslippene med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med nivået i 2021. Dette tilsvarer en reduksjon på 50 prosent fra 2019-nivået.

Skal de nye teknologiene bli videre utviklet og bli tatt i bruk, trengs det økonomiske insentiver. Per nå er bærekraftig matproduksjon ulønnsomt. Det må derfor skapes et økonomisk bærekraftig landbruk, samtidig som de miljømessige utfordringene løses. Samtidig som man strever med omstillingen i landbruket, skjer det en rask utvikling av ny teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslippet fra landbruket. Denne teknologien må bli tatt i bruk både nasjonalt og internasjonalt.

Har du spørsmål om AgriFoodTech Norway kan du ta kontakt med vår prosjektleder Håvard Grøm på epost: havard.grom@tlab.no