Nordic Edge har offisielt sluttet seg til AgriFoodTech Norway, det nasjonale nettverket som arbeider for å fremme norsk mat- og landbruksteknologi på verdensmarkedet. Samarbeidet styrker den strategiske alliansen mellom landets ledende innovasjonsmiljøer innen landbruksteknologi og markerer et viktig skritt for å samle norske krefter på feltet.

AgriFoodTech Norway består nå av innovasjonsmiljøene NCE Heidner Biocluster, Aggrator, T:lab, Klosser Innovation og Nordic Edge. AgriFoodTech Norway arbeider målrettet for å styrke Norges posisjon som eksportør av bærekraftige løsninger for fremtidens matproduksjon.

– Nå kan vi bygge bro mellom nasjonal innovasjon og internasjonale markeder, og vi kan bedre hjelpe våre medlemmer med å nå sitt fulle potensial – med bedre finansieringsmuligheter, sterkere strategiske partnerskap og raskere tilgang til nye eksportmarkeder, sier Gunnar Crawford, leder for Agritech Cluster i Nordic Edge, som også har blitt med i EIT Food. 

Styrket nasjonalt samarbeid

Samarbeidet i AgriFoodTech Norway representerer nå en konsolidering av ledende norske krefter innen landbruksteknologi.

– At Nordic Edge nå blir en del av AgriFoodTech Norway styrker vår felles evne til å løfte norsk landbruksteknologi ut i verden. Dette gir en enda sterkere plattform for å hjelpe våre bedrifter til å nå internasjonale markeder, sier daglig leder Håvard Belbo i T:lab. 

Fokus på bærekraftig teknologi

AgriFoodTech Norway har som mål å bidra til at norske teknologiløsninger innen landbruk og mat når et internasjonalt marked, gjennom å tilby agritechbedrifter ekspertise innen finansiering, eksport og internasjonalt nettverk. 

Nordic Edge, som i 2023 utvidet sitt strategiske fokus fra Smart Cities til også å inkludere landbruksteknologi, bringer verdifull kompetanse til nettverket. Deres visjon om “Å fremme en smartere og grønnere morgendag” samsvarer godt med AgriFoodTech Norway sin målsetting.

Med denne nye konstellasjonen er det forventet at norsk landbruksteknologi vil stå sterkere rustet til å ta en ledende posisjon i den globale omstillingen mot mer bærekraftig matproduksjon.

Det trønderske oppstartsselskapet Normi har utviklet en ny teknologi, som matcher mennesker med muligheter, basert på faktiske ferdigheter – ikke bare formell utdanning. Nå har de lansert åpen testing av produktet sitt.

– En god match handler ikke bare om en god kandidat. Det handler om tydelige definerte behov fra bedrifter, globale trender og teknologisk utvikling. Verden går ekstremt fort framover, og for henge med må alle snakke samme språk, sier Simon Sætre Borchgrevink, CEO i Normi, som startet reisen med å lage en helt ny matchingplattform når han var student på Entreprenørskolen ved NTNU.

– Vi begynte med en idé om en matchingplattform mellom gamere og e-sportlag, og dro til Boston i USA for å jobbe med konseptet, sier Borchgrevink.

Men det var en telefonsamtale mot slutten av Boston-oppholdet som skulle endre alt.

– Vi fikk sterke indikasjoner om å endre retning på grunn av lav betalingsevne hos e-sportlag. I stedet burde vi matche tech-native kandidater mot IT-sektoren, hvor betalingsvilligheten var høy, forklarer Borchgrevink.

Dette ble vendepunktet som ledet Normi mot deres nåværende fokus: ferdighetsbasert matching. Matching som ikke utelukkende fokuserer på utdanningsgrad og titler, men ferdigheter du har opparbeidet deg som kan være vanskelig å vise frem eller sette ord på.

Ny teknologi for ett felles språk

I dag er arbeidsmarkedet fragmentert. Det brukes forskjellige ord på kompetanse, stillinger defineres ulikt, og rekrutterere har høye, og i mange tilfeller, urealistiske krav til erfaring og utdanning. Det som gjør teknologien i Normi unik er tilnærmingen til ferdighetsspråk.

– Vi har jobbet med å kombinere ulike taksonomier til et felles språk. Vi bruker både EUs standarder for ferdigheter og jobber med å inkludere amerikanske taksonomier, inkludert private som Lightcast. Dette har aldri før blitt gjort i Norge. Med ett  felles språk, kan selskaper enkelt endre på strategien sin,  både kandidater og ansatte kan sammenligne seg selv og utforske muligheter på en helt annen måte en i dag, og rekrutterere kan designe stillinger raskere og bedre, sier Borchgrevink.

Tradisjonell CV er ikke bra nok

Anne Peggy Møller, inkubatorleder i T:lab, har fulgt utviklingen tett:

–  Med bakgrunn i min erfaring med rekruttering, så har jeg erfart at tradisjonelle CV-er ofte ikke gir et fullstendig bilde av en kandidats ferdigheter og potensial. I denne sammenhengen har Normi en svært interessant og innovativ tilnærming.  Deres plattform fokuserer på “skills-first”, som avdekker de dypere ferdighetene kandidatene besitter og som enkelt kan oppdateres gjennom karrieren. Dette gjør det mulig å matche kandidater og bedrifter på en mer presis og effektiv måte, sier hun. 

Før jul 2024 nådde Normi en viktig milepæl med sin første kunde – et rekrutteringsselskap som nå bruker deres software-løsning. Samtidig er de i gang med et spennende prosjekt med SpareBank1 Regnskapshuset  SMN, hvor fokuset er på intern karriereutvikling.

– Vi hjelper organisasjoner med å ivareta og utvikle talentene de allerede har, forklarer Borchgrevink.

– Det handler om å se mulighetene for intern mobilitet basert på ferdigheter, ikke bare titler og formell utdanning. Dette er spesielt viktig i tiden fremover, der selskaper går gjennom transformasjon for å tilpasse seg en verden i rask endring, sier Simon.

T:lab Capital som tidligfaseinvestor

Simon fremhever særlig verdien av T:labs aktive støtte i selskapets utvikling.

– Det som virkelig har betydd mye for oss, er å ha noen som heier på deg og som aktivt framsnakker det vi holder på med i sitt nettverk. Særlig oppfølgingen på kapital har vært uvurderlig, og det at T:lab Capital kom inn som tidligfaseinvestor har gjort det lettere å nå ut til investornettverkene i Trondheim.

Håvard Belbo er dalig leder i T:lab og T:lab Capital.

– Det er svært motiverende å jobbe med gründerne i Normi. De er fulle av energi og vet samtidig å nyttiggjøre seg av den kompetansen og nettverket vi kan bidra med, sier Belbo.

– T:lab har også vært en strategisk partner med sterk integritet mot Innovasjon Norge, fortsetter Simon.

– De har pushet oss til å gjøre de rette tingene, stilt krav og hjulpet oss å tenke smart. Gjennom kontinuerlig arbeid med investorpresentasjoner og muligheter til å pitche for investornettverk, har vi stadig testet og forbedret vårt budskap, sier han. 

– Dette viser styrken i det trønderske økosystemet for gründere. Fra 6AMs akseleratorprogram for nyutdannede gründere, via T:labs inkubatorprogram, til samarbeid med etablerte aktører som SpareBank1 SMN, sier Belbo.

Med en vellykket rebranding og lansering i februar unnagjort, er selskapet klare for skaleringsfasen.

– Vi jobber med å finne det eksepsjonelle i de vanlige menneskene, og sette individet mer i førersetet. I en tid hvor opptil 90% av ansattes ferdigheter må endres i årene som kommer, blir vår teknologi stadig viktigere. Vår visjon er å skape den beste matchen mellom mennesker og muligheter ved å sette ferdigheter først, avslutter Borchgrevink. 

Skriver du bachelor- eller masteroppgave?

Da kan du få opptil 10 000 kroner i støtte for å samarbeide med bedrifter og kommuner i Trøndelag. Ordningen er enkel å søke på og har løpende frist.

 

– Dette er en kjempefin mulighet for studentene. De får både ekstra penger og verdifull erfaring fra samarbeid med bedrifter, som også trenger nøkkelkompetanse og utvikling, sier kompetansemegler og inkubatorleder Anne Peggy Møller ved T:lab.

Studenter må søke

Jorun Grande ved Nord universitet oppfordrer sterkt studenter til å benytte seg av ordningen.

– Det er en unik mulighet til å få samarbeid med næringslivet, og det er enkelt å søke, sier Grande. 

Førsteamanuensis i fakultet for biovitenskap og akvakultur Emma Matilda Ternman tror Distriktsforsk student er verdifull særlig for studenter som trenger å ta analyser i laboratorium i forbindelse med oppgaveskriving.

– Jeg tror at studentene får stor nytte av dette. Hvis man for eksempel trenger analyse av prøver, så kan man få dekke disse av midlene fra Distriktsforsk, sier Emma Matilda Ternman.

– Det som er viktig er å vite at du har muligheten til å få 10 000 kroner i støtte. Det kan være en oppgave du har i bachelor eller masterprogrammet ditt. Pengene kan dekke for eksempel utgifter til prøvetaking, reise og opphold. Er dere flere som skriver oppgave sammen? Da kan hver student søke om støtte på inntil 10 000 kroner, med en maksgrense på 30 000 kroner per prosjekt, sier Møller.

Dette må du vite:

• Du må være bachelor- eller masterstudent
• Samarbeidsbedriften må ligge i Trøndelag (utenfor Trondheim)
• Prosjektet kan vare i inntil 12 måneder
• Du kan søke når som helst – det er løpende frist
• Støtten dekker dokumenterte utgifter

Ordningen er en del av Distriktsforsk, som skal styrke forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) i trønderske bedrifter og kommuner utenfor Trondheim.

Trenger du mer informasjon? Ta kontakt med anne.peggy@tlab.no

Trondheimsbedriften Woolero har utviklet en løsning som kan skape en ny industri innen bioplast. Ved å utnytte lavkvalitets saueull, som i dag er et avfallsproblem, har de skapt et biomateriale med unike egenskaper for jordbruk og planteproduksjon.

– Vi jobber overordnet med bioplast basert på ull, og potensialet strekker seg langt utover jordbrukssektoren, forteller daglig leder Mathias Hoel. 

Bedriften, som startet på Entreprenørskolen ved NTNU, har vokst til fem ansatte med kompetanse som spenner fra maskiningeniører til plantebiologer. De har etablert produksjonslokaler i Osen, der en tidligere plastfabrikk nå får nytt liv med bærekraftig ullproduksjon.

Les saken: Trønderbedriften lager blomsterpotter av ull. – Planen er å hente inn åtte millioner

Trondheimsbedriften Woolero står nå midt i en spennende fase med oppskalering av produksjon og en pågående finansieringsrunde. Med planer om å hente mellom 4-5 millioner kroner i første kvartal, matcher de dette med offentlige midler fra blant andre Innovasjon Norge og Regionalt forskningsfond.

Les saken: Disse plantepottene er av ull som ellers ville havnet på dynga

– Vi har store internasjonale ambisjoner, forteller Mathias Hoel, daglig leder i Woolero. Med den nye fabrikken vi bygger opp, ser vi først mot det nordiske markedet. På sikt har vi dialog med aktører i Storbritannia, Canada og Tyskland om mulige produksjonsanlegg, sier han. 

Skal sende vareprøver til IKEA

Et spennende gjennombrudd for bedriften kom nylig gjennom kontakt med IKEA, som viser interesse for deres innovative biomateriale basert på ull. 

– Vi skal sende produktprøver i 2025, IKEA representerer en drømmekunde, spesielt med tanke på deres plante- og agriavdeling, forteller Hoel.

Trøndelag har et unikt økosystem for gründere

– Vi i T:lab har hatt gleden av å jobbe tett på Mathias og teamet i Woolero siden oppstarten i 2022. Vi er imponert over hvor dyktige, framoverlente og nytenkende teamet er, og ikke minst den måten de håndterer alt fra forskning og tilbakemelding fra markedet til utvikling av en egnet forretningsmodell og finansieringsstrategi på, sier inkubatorleder Anne Peggy Møller, og understreker Wooleros sterke lidenskap for å bidra positivt til samfunnet, og helt konkret  løse noen av våre store bærekraftsutfordringer.

– Jeg tror ikke vi hadde vært der vi er i dag uten hjelpen fra økosystemet, understreker Hoel. Vi hadde verken fått den finansieringen vi har fått, eller vært i kontakt med alle de viktige aktørene uten denne støtten, sier han.

Hoel er spesielt imponert over kvaliteten på støtteapparatet for oppstartsbedrifter i regionen.

– Økosystemet i Trøndelag er helt overlegent sammenlignet med andre steder i landet. Bedriften har nytt godt av tett oppfølging fra flere aktører, inkludert SIVA-inkubatoren T:lab og 6AM, som har hjulpet med alt fra finansieringsstrategi til nettverksbygging mot både akademia og industri. Det har gitt oss en tydelig faglig fordel, og en profesjonalisering som har gjort at vi stiller sterkere, avslutter Hoel, som nå ser frem mot å ta selskapet videre ut i verden med base i Trøndelag.

Emil Espnes Asbjørnslett og Fredrik Ive Pedersen har solgt sitt forrige selskap i varmeklær-bransjen. Nå starter de på nytt med selskapet Less Layers AS, der de sammen med sterke partnere sikter mot en omsetning på 100 millioner kroner i det skandinaviske markedet.

– Vi løser et universelt problem. Om du ikke fryser selv, så kjenner du noen som fryser, sier Ive Pedersen til Trønder-Avisa.

Less Layers utvikler og selger klær med innebygde varmeelementer drevet av batterier. Selskapet ble stiftet i april 2023, og har allerede hentet inn sterke partnere. Med på eiersiden er EasyGrow-gründer Maria Dalen og gründerne bak Komplettnettbutikk.no, Andreas Nilsen og Mads Oliver Jenssen.

Les saken i Trønder-Avisa: Helt ny klessatsing: – Kan fjerne tre-fire lag med klær

Tar nye grep for å sikre markedsandel

– Vi har fulgt disse gründerne i mange år, og vet at de har opparbeidet seg en svært verdifull markedsinnsikt. De fikk med en klausul i salgsavtalen for det forrige selskapet at de kunne starte på nytt etter en viss tid, så da får de nå muligheten til å bygge videre på tidligere erfaringer, sier daglig leder Håvard Belbo i T:lab.

Asbjørnslett og Pedersen har åtte års erfaring fra bransjen gjennom sitt tidligere selskap HeatExp (Heat Experience), som distribuerte i flere land og solgte varer til kalde forbrukere for omlag 60 millioner kroner. Nå skal de bygge opp en ny merkevare, men denne gangen med en annen strategi.

– Vi ønsker å ta hele salgsapparatet selv, og selge mer direkte til butikker og sluttkunde. Vi kutter distribusjonsleddet og har allerede fått inn flere forhandlere i Skandinavia. Vi er i tillegg i dialog med flere forhandlere i Tyskland, Sverige og Sveits, forteller Emil Espnes Asbjørnslett.

Søker småinvestorer

Less Layers planlegger nå å hente inn mellom 2 og 4 millioner kroner fra småinvestorer. Eierne har selv investert 2 millioner i oppstarten.

Les mer om investeringsmuligheter i Less Layers her.

– Vi er erfarne gründere som har gjort suksess før. Vi har klart å komme langt på kort tid, noe som bør gjøre oss interessante for investorer, sier Asbjørnslett.

Selskapet budsjetterer med en omsetning på 2,9 millioner kroner i 2025, men ser et langsiktig potensial for å passere 100 millioner i årlig omsetning. Fokuset vil først være på det skandinaviske markedet, med mulighet for senere ekspansjon til Europa.

Les saken: Hvorfor batteridrevne varmeplagg er en fordel ved arbeid i kaldt klima