Stortinget vedtok enstemmig fredag at regjeringen må utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech. 

Forslaget kommer fra Høyre og ble først behandlet i næringskomiteen.

– I dag ser vi framveksten av en ny generasjon bønder som bruker droner til å inspisere avlingene sine, roboter til å plukke bær og presisjonsteknologi til for å redusere bruken av gjødsel og plantevernmidler. Dette er ikke science fiction, men virkeligheten akkurat nå, sa Lene Vestgård-Halle på talerstolen under debatten. Hun minnet om at dette handler om distriktsarbeidsplasser, ny industri og at en slik satsing kan gi unge mennesker lyst til å bli værende i landbruket. 

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen fra Arbeiderpartiet var positiv til forslaget, og ønsker flere agritechtbedrifter som har løsninger andre land trenger. Han løftet fram agritechtbedrifter som i dag gjør suksess, blant annet agritechbedriften Findmy, som er verdensledende på sporingsteknologi.

Vil ha flere agritech-suksesser

– Vi er verdensledende innen digital teknologi for beitedyr. Norske bedrifter eksporterer allerede i dag digitale løsninger både til storfe og sau i andre land. Til og med kameler bruker sporingssystemer utviklet i Norge. På grønnsaker har vi innovasjonsmiljøer i Norge, som har utviklet løsninger som bekjemper ugras, sopp og skadedyr gjennom å dampe jorda. Dette viser hvordan vi med den norske landbruksmodellen også gir verdiskapning og muligheter for bedrifter til å skape nyvinninger, som kan eksporteres, sa statsråden. Han nevnte også en rekke virkemidler i dag som staten støtter som Bionova, finansiering av grønne fagskoletilbud og partnerskapet for matkorn. 

 

Vedtaket oppsummert: “Stortinget har behandlet et representantforslag fra Høyre om å styrke innovasjon og AgriTech i norsk landbruk. Stortinget vedtok å be regjeringen utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech. Herunder styrke utvikling, forskning, økt kommersialisering av agritech i Norge og økt adapsjon i landbruket. Stortinget vedtok også å be regjeringen videreføre Matkornpartnerskapet etter 2030.”

Se debatten i Stortinget her.

Les representantforslaget fra Høyre her.

Les næringskomiteens tilrådning her.

Samlet bransje ser store muligheter

AgriFoodTech Norway er et samarbeid mellom landets ledende inkubatorer, klynger og innovasjonsmiljø, som hjelper agritechbedriftene med finansiering, testmarked, eksport og internasjonalt nettverk. Det er T:lab, Klosser Innovasjon, Nordic Edge, Aggrator Inkubator Ås og NCE Heidner Biocluster som står bak initiativet.

– Vi så tidlig at agritech-bedriftene hadde behov for mer skreddersydd bistand utover det Innovasjon Norge og andre virkemiddelaktører tilbyr. Gjennom AgriFoodTech Norway samler vi ekspertise fra hele landet, noe som gir norske bedrifter med internasjonalt potensial langt bedre vekstmuligheter enn om vi jobbet hver for oss regionalt. Dette stortingsvedtaket bekrefter at den nasjonale koordineringen vi har etablert er riktig vei å gå for å bygge en ny norsk eksportnæring, sier Håvard Belbo i T:lab.

Flertallet i komiteen fremhever at agritech-sektoren har vokst frem som en betydelig drivkraft for fornyelse i landbruket. Teknologiske utviklinger som presisjonslandbruk, robotisering, bruk av droner, sensorer og kunstig intelligens gir bøndene verktøy til å optimalisere ressursbruken, redusere svinn og forbedre avlinger samtidig som det styrker både dyrevelferd og klimaavtrykk.

– Dette er et historisk gjennomslag for norsk agritech, og for alle som jobber med fremtidens landbruk. At Stortinget nå ber regjeringen utvikle en egen agritech-strategi, gir et kraftig signal om at dette ikke lenger er nisje, det er nasjonal næringspolitikk, sier Gunnar Crawford fra Nordic Edge, en av fem partnere bak initiativet AgriFoodTech Norway.

Hjemmemarkedet viktig før eksport

Marit Mjøen Solem i FindMy, som ble fremhevet av landbruksministeren på talerstolen som et eksempel på en bedrift som har lyktes med å utvikle agritech-produkter for eksport, er tydelig på sammenhengen mellom norsk landbruk og agritech-næringen:

– Uten norsk landbruk finnes ikke norsk agritech. FindMy er ingenting uten den norske bonden, og det hjemmemarkedet de representerer. For å lykkes må vi styrke den norske bonden og gi muligheter for å investere i ny teknologi gjennom risikoavlastning. Når bonden kan velge rett type teknologi, som gjør matproduksjonen enklere og bedre, skaper det et grunnlag for at vi kan videreutvikle produktene våre og deretter ta dem ut i verden, sier Solem.

Wastech er i oppstartsfasen og har utviklet teknologi for å lage jord og gjødsel av matavfall. Politikernes ønske om å satse på agrtech er et viktig signal for daglig leder Fredrik Schmidt Fotland. 

– Stortingets vedtak om en nasjonal satsing på agritech er et sterkt signal om at Norge vil være med og forme fremtidens landbruk. For oss i Wastech er dette en viktig anerkjennelse av arbeidet vi gjør med å utvikle sirkulære løsninger for jord og gjødsel basert på matavfall. Det gir både retning og momentum i vårt arbeid med å skalere teknologien, styrke partnerskap og bidra til et mer bærekraftig matsystem, sier Fotland. 

Stor betydning for hele landet

Håvard Belbo i T:lab påpeker at vedtaket representerer en merkedag.

– Det er viktig at Norge griper muligheten til å bygge en ny eksportnæring innen agritech. Derfor er det en merkedag for oss i T:lab, som har satset på å utvikle agritech-næringen siden 2017.

Kristiane Haug Berg er leder for agrifoodtech i Klosser Innovasjon, og har jobbet tett på både agritecbedrifter, forsknings- og utviklingsmiljø og politikere for å løfte frem agrifoodtech. 

– Dette er en anerkjennelse av det arbeidet våre medlemmer legger ned hver dag. De utvikler teknologi som ikke bare styrker norsk matproduksjon, men også skaper nye arbeidsplasser og eksportmuligheter, sier Haug Berg. 

Globale muligheter for norsk teknologi

Det internasjonale agrifoodtech-markedet er estimert til å være verdt 700 milliarder dollar innen 2027, og bransjeaktørene mener Norge har mulighet til å ta en betydelig andel av dette. AgriFoodTech Norway fremhever at norsk agritech kan bli en ledende eksportnæring innen grønne teknologier.

Bildene viser agritechbedrifter som Woolero, Wrapsave, AutoAgri, Wastech, Biodrone og Fibergrow. 

 

FAKTABOKS: AgriFoodTech Norway

Etablert: 2022

Samarbeidspartnere: T:Lab, Klosser Innovasjon, NCE Heidner Biocluster, Aggrator og Nordic Edge.

Formål: Skape en ny grønn eksportnæring og bidra til at verdens matvareproduksjon blir bærekraftig

Bakgrunn: AgriFoodTech Norway er en nøkkelaktør som forstår gründernes behov og fungerer som en kunnskapsrik partner som kombinerer strategisk innsikt med praktisk gjennomføringsevne i arbeidet med å posisjonere norske løsninger globalt.

Tilbud til agritech-bedrifter:

• Ekspertise innen finansiering, eksport og internasjonalt nettverk
• Tilgang til nasjonal og internasjonal vekstkapital
• Godt tilrettelagt testmarked i Norge – regulatorisk og finansielt
• Tilgang til internasjonale markeder og kunder

Hvorfor nasjonal satsing er viktig:

• Det internasjonale agrifoodtech-markedet er estimert til å bli verdt 700 milliarder dollar innen 2027
• Norge har verdensledende teknologi og fagmiljøer innen agritech
• Satsingen kan skape arbeidsplasser, styrke norsk eksport og bidra til bærekraftig verdiskaping
• Agritech bidrar til et mer bærekraftig landbruk gjennom effektiv ressursbruk, arbeidsplasser i distriktene, reduserte klimautslipp og innovative løsninger for matproduksjon
• Uten et sterkt norsk hjemmemarked vil norske agritech-bedrifter ikke ha samme mulighet til å utvikle og teste teknologien før eksport

De opprinnelige 10 millionene ble fulltegnet på bare 54 minutter. Da selskapet la til ytterligere én million, forsvant denne på under to minutter.

– Dette er den raskeste emisjonen i segmentet 10-15 millioner på to år, sier leder for marked og kommunikasjon Mari Zare  i Folkeinvest.

AutoAgri utvikler autonome, elektriske arbeidsmaskiner for landbruk, industri og beredskap. Denne uken lanserte de en emisjon gjennom Folkeinvest, og fikk overveldende interesse fra investorer.

– Vi er utrolig takknemlige for tilliten vi har fått fra både eksisterende og nye investorer. Dette gir oss muligheten til å akselerere utviklingen av våre kjøretøy betydelig, sier Jostein Sandvik, daglig leder i AutoAgri.

Les saken i Shifter: Svidd asfalt for Folkeinvest-kampanje til forsvarstech – sikret millioner på minutter

– Suksessen til AutoAgri viser potensialet i teknologibedrifter fra distrikts-Norge. De har utviklet løsninger med reell nytteverdi, og investorenes respons bekrefter at markedet ser dette, sier daglig leder Håvard Belbo i T:lab. 

Les saken i Trønder-Avisa: Leksvik-robot hentet inn ti millioner på 54 minutter

AutoAgri er en del av T:lab sin satsing på landslaget for agrifoodtechbedrifter, AgriFoodTech Norway.  AutoAgri er også målbedrift i FI Næringshage og aktiv i både Agritech Cluster og forsvarsklyngen NORDSEC.

– Dette er et godt eksempel på dual-use teknologi med anvendelser både i sivil sektor og forsvar, sier Ebbe Deraas, leder i Nordic Defence and Security Cluster (NORDSEC) til Trønder-Avisa.

Turnip vant årets T:lab-pris med en løsning som skal redusere gjentatte feil i byggebransjen. T:lab-prisen på 10 000 kroner deles ut hvert år til den beste pitchen på NTNU Entreprenørskole. 

Vinneren av årets pris ble studentbedriften Turnip, bestående av Brage Haugli, Elise Anfinsen, Alexandra Marie Høye og Elias Ward Heimdahl. Arrangementet representerer et mangeårig samarbeid som gir studentene unike muligheter til å teste sine ideer, og bygge nettverk med erfarne gründerveiledere og investorer. 

Studentene ser stor verdi i samarbeidet

– Vi på Entreprenørskolen (ES) gleder oss veldig til pitchekonkurransen og T:lab-prisen. Studentene ser fram til å bli bedre kjent med menneskene i T:lab, og få muligheten til å pitche, da dette er en god øving. Det er også veldig attraktivt for studentene å ha muligheten til å vinne 10 000 kr til utviklingen av deres oppstartsbedrift, sier Kristian Romen fra Solan Linjeforening ved NTNU Entreprenørskole.

For studentene representerer samarbeidet med T:lab langt mer enn bare en konkurranse. Romen understreker den kompetansen og nettverket studentene får tilgang til:

– Samarbeidet betyr veldig mye for oss, da T:lab har enormt mye kompetanse og et sterkt nettverk. Dette har vært et samarbeid over flere år som virkelig bærer frukter. Dette kan vi for eksempel se i Normi, en tidligere oppstartsbedrift fra Entreprenørskolen, som nylig fikk en investering av T:lab Capital.

Turnip vant med innovativ løsning for byggebransjen

Studentene presenterte flere lovende forretningsideer, men det var Turnip som imponerte juryen mest og stakk av med seieren.

Turnip har utviklet en løsning som adresserer et velkjent problem i byggebransjen – gjentakelsen av de samme feilene på grunn av manglende systemer for avvikshåndtering og erfaringsoverføring.

– Vi i Turnip ønsker å levere en samlet bransjeinnsikt i typiske fallgruver til rådgivende ingeniører. Dette sikrer omdømme og kvalitet på prosjekter, samtidig som det sparer tid, penger, og ressurser, forklarer teamet bestående av Brage Haugli, Elise Anfinsen, Alexandra Marie Høye og Elias Ward Heimdahl.

Problemet de løser er at byggebransjen gjentatte ganger gjør de samme feilene fordi det mangler effektive systemer for avvikshåndtering og erfaringsoverføring. Bedrifter opererer isolert og sliter både med å koble tidligere avvik på nye oppdrag, og med å lære av hverandre.

– Vi jobber med mange forskjellige spennende ideer, som bærekraftig matproduksjon, automatisering av saksbehandling, redningsutstyr i skred, beredskapsmat, verktøy til boligoppussing, energistyringssystem og inspeksjonsroboter, forteller Romen om mangfoldet av prosjekter ved Entreprenørskolen.

Erfarne veiledere gir verdifulle tilbakemeldinger

Anne Peggy Møller, inkubatorleder i T:lab mener at tilbakemeldingene studentene får er minst like verdifulle som pengepremien:

– Vi i T:lab og 6AM jobber tett på entreprenørstudentene ved NTNU. Vi møtes flere ganger i året. Studentene får  får testet ut sin pitch og forretningsidé. Beste pitch vinner en premie, men den virkelige verdien ligger i våre tilbakemeldinger og refleksjoner som de unge gründerne får med seg. Vi er utrolig glade for det gode samarbeidet vi har med Solan Linjeforening, og det er alltid like spennende å bli kjent med og bistå de nye gründerselskapene som kommer ut fra NTNU Entreprenørskolen, sier Møller.

Gjennom masterstudiet i entreprenørskap og forretningsutvikling hos Nord universitet får du muligheten til å utvikle egne ideer i tett samarbeid med gründermiljøet på InnoCamp. – Studentene blir drilla og klare for virkeligheten, sier inkubatorleder Anne Peggy Møller i T:lab.

På InnoCamp i Steinkjer får masterstudenter ved Nord universitet langt mer enn tradisjonell undervisning. Her er de en del av et levende innovasjonsmiljø med gründere, investorer og forskningsmiljøer.

– Vi har et sterkt fagmiljø med lang erfaring. Våre tidligere studenter har gjort det godt i arbeidslivet, og det er lett å få seg jobb etterpå, sier Lars Molden, førsteamanuensis ved Nord universitet.

Studiet er samlingsbasert, med fysiske samlinger i Bodø og digitale løsninger som gjør det tilgjengelig for studenter over hele landet – også de som er i jobb eller har familie.

📅 Meld deg på digitalt informasjonsmøte her.

• 7. april kl. 12

• 11. april kl. 13

For de som ønsker det, finnes det mulighet for å være en del av det unike miljøet på InnoCamp i Steinkjer. Her jobber Nord universitet side om side med T:lab, Innovasjon Norge, SINTEF og flere bedrifter og mange andre aktører.

Her møter du andre gründere og investorer

– Vi trener på gründere hver dag og jobber med rundt 80 bedrifter i året. Vi vet hva en investor trenger å høre, og vi vet hvordan vi kan hjelpe studentene med å nå målene sine, sier Møller.

T:lab har en rekke gründerevent gjennom året, med pitchekonkurranser og møter med investorer. T:lab tilbyr også tidligfasekapital og tett oppfølging gjennom inkubatorprogrammet. 

– Vi ser at tidligfasekapital og tidlig bistand gir oppstartsbedrifter en mye større sjanse til å lykkes, sier Anne Peggy.

Masterprogrammet i entreprenørskap og forretningsutvikling, kjent som FIVER hos Nord universitet, gir studentene både teoretisk kunnskap og praktisk erfaring. Allerede fra første semester får de teste ut egne forretningsideer. Etter hvert lærer de å utvikle disse til vekstbedrifter, med fokus på finansiering, markedsføring, IPR og selskapsutvikling.

– Det handler ikke bare om finansiering. Det handler om å gjøre gründerne klare for å få kunder og cash i andre enden. Den prosessen er T:lab gode på, sier Molden.

Pål Inge Johansen bor og jobber i Steinkjer, og tar master i entreprenørskap og forretningsutvikling ved siden av. 

– Her ligger veldig godt til rette her på InnoCamp med T:lab og miljøet rundt for å få til et skikkelig bra studentmiljø for denne masteren, sier Johansen. 

Bilder fra Innovators Night, AgriTech Nordic, InnoCamp Awards og TechSafari på Mære landbruksskole. Foto: Thomas Jergel/Camerat. 

 

Faktaboks:

📌 Master i entreprenørskap og forretningsutvikling (FIVER)

• Heltidsstudium over to år

• Kombinasjon av fysiske samlinger og digital undervisning

• Praktisk og teoretisk utdanning – venture creation-modell

• Tilgang til gründerfellesskap i Bodø, Steinkjer og Helgeland

• Samarbeid med T:lab, Innovasjon Norge, SINTEF m.fl.

• Åpent for alle fagbakgrunner

Hva kan du jobbe som?

• Grunnlegger av egen bedrift

• Forretningsutvikler

• Rådgiver innen innovasjon og vekst

• Roller i offentlig og privat sektor knyttet til forretningsutvikling