T:lab

  • Tjenester
    • Inkubasjon
    • Finansiering
    • Internasjonal kapital
    • Forskningsmidler
    • Rådgivning
  • Agritech
    • AgriTechNordic
    • AgriFoodTech
    • Testarena
  • Teamet
  • Kunder
    • Kundeoversikt
  • Nyheter
  • Kontakt
  • English

Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonal agritech-strategi

Stortinget vedtok enstemmig fredag at regjeringen må utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech. 

Forslaget kommer fra Høyre og ble først behandlet i næringskomiteen.

– I dag ser vi framveksten av en ny generasjon bønder som bruker droner til å inspisere avlingene sine, roboter til å plukke bær og presisjonsteknologi til for å redusere bruken av gjødsel og plantevernmidler. Dette er ikke science fiction, men virkeligheten akkurat nå, sa Lene Vestgård-Halle på talerstolen under debatten. Hun minnet om at dette handler om distriktsarbeidsplasser, ny industri og at en slik satsing kan gi unge mennesker lyst til å bli værende i landbruket. 

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen fra Arbeiderpartiet var positiv til forslaget, og ønsker flere agritechtbedrifter som har løsninger andre land trenger. Han løftet fram agritechtbedrifter som i dag gjør suksess, blant annet agritechbedriften Findmy, som er verdensledende på sporingsteknologi.

Vil ha flere agritech-suksesser

– Vi er verdensledende innen digital teknologi for beitedyr. Norske bedrifter eksporterer allerede i dag digitale løsninger både til storfe og sau i andre land. Til og med kameler bruker sporingssystemer utviklet i Norge. På grønnsaker har vi innovasjonsmiljøer i Norge, som har utviklet løsninger som bekjemper ugras, sopp og skadedyr gjennom å dampe jorda. Dette viser hvordan vi med den norske landbruksmodellen også gir verdiskapning og muligheter for bedrifter til å skape nyvinninger, som kan eksporteres, sa statsråden. Han nevnte også en rekke virkemidler i dag som staten støtter som Bionova, finansiering av grønne fagskoletilbud og partnerskapet for matkorn. 

Agritech på Stortinget
Høyres representant Lene Westgaard-Halle er selv bonde, og tar til orde for at Norge må styrke satsingen sin på agritech-næringen. Prosjektleder Edvard Iversen i AgriTech Nordic fulgte debatten.

 

Vedtaket oppsummert: “Stortinget har behandlet et representantforslag fra Høyre om å styrke innovasjon og AgriTech i norsk landbruk. Stortinget vedtok å be regjeringen utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech. Herunder styrke utvikling, forskning, økt kommersialisering av agritech i Norge og økt adapsjon i landbruket. Stortinget vedtok også å be regjeringen videreføre Matkornpartnerskapet etter 2030.”

Se debatten i Stortinget her.

Les representantforslaget fra Høyre her.

Les næringskomiteens tilrådning her.

Nils Kristen Sandtrøen
Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen fra Arbeiderpartiet ønsker seg flere agritech-suksesser i Norge.
Fra venstre Frank Larsen i Klosser Innovasjon, Kristiane Haug Berg i Klosser Innovasjon, Jostein Sandvik i Autoagri og Håvard Belbo i T:lab
AgriFoodTech Norway samarbeidet. Fra venstre Frank Larsen i Klosser Innovasjon, Kristiane Haug Berg i Klosser Innovasjon, Jostein Sandvik i Autoagri og Håvard Belbo i T:lab. Foto: Silje Øksnes Kolås
Gunnar Crawford head of Nordic Edge AgriTech Cluster
Gunnar Crawford head of Nordic Edge AgriTech Cluster

Samlet bransje ser store muligheter

AgriFoodTech Norway er et samarbeid mellom landets ledende inkubatorer, klynger og innovasjonsmiljø, som hjelper agritechbedriftene med finansiering, testmarked, eksport og internasjonalt nettverk. Det er T:lab, Klosser Innovasjon, Nordic Edge, Aggrator Inkubator Ås og NCE Heidner Biocluster som står bak initiativet.

– Vi så tidlig at agritech-bedriftene hadde behov for mer skreddersydd bistand utover det Innovasjon Norge og andre virkemiddelaktører tilbyr. Gjennom AgriFoodTech Norway samler vi ekspertise fra hele landet, noe som gir norske bedrifter med internasjonalt potensial langt bedre vekstmuligheter enn om vi jobbet hver for oss regionalt. Dette stortingsvedtaket bekrefter at den nasjonale koordineringen vi har etablert er riktig vei å gå for å bygge en ny norsk eksportnæring, sier Håvard Belbo i T:lab.

Flertallet i komiteen fremhever at agritech-sektoren har vokst frem som en betydelig drivkraft for fornyelse i landbruket. Teknologiske utviklinger som presisjonslandbruk, robotisering, bruk av droner, sensorer og kunstig intelligens gir bøndene verktøy til å optimalisere ressursbruken, redusere svinn og forbedre avlinger samtidig som det styrker både dyrevelferd og klimaavtrykk.

– Dette er et historisk gjennomslag for norsk agritech, og for alle som jobber med fremtidens landbruk. At Stortinget nå ber regjeringen utvikle en egen agritech-strategi, gir et kraftig signal om at dette ikke lenger er nisje, det er nasjonal næringspolitikk, sier Gunnar Crawford fra Nordic Edge, en av fem partnere bak initiativet AgriFoodTech Norway.

Hjemmemarkedet viktig før eksport

Marit Mjøen Solem i FindMy, som ble fremhevet av landbruksministeren på talerstolen som et eksempel på en bedrift som har lyktes med å utvikle agritech-produkter for eksport, er tydelig på sammenhengen mellom norsk landbruk og agritech-næringen:

– Uten norsk landbruk finnes ikke norsk agritech. FindMy er ingenting uten den norske bonden, og det hjemmemarkedet de representerer. For å lykkes må vi styrke den norske bonden og gi muligheter for å investere i ny teknologi gjennom risikoavlastning. Når bonden kan velge rett type teknologi, som gjør matproduksjonen enklere og bedre, skaper det et grunnlag for at vi kan videreutvikle produktene våre og deretter ta dem ut i verden, sier Solem.

Marit Mjøen Solem i Findmy
Marit Mjøen Solem i Findmy
Wastech
Fredrik Schmidt Fotland i Wastech, Asgeir Kvam i Sveco og Håvard Grøm i AgriFoodTech Norway på Biotown i Hamar 2024. Foto Silje Øksnes Kolås.

Wastech er i oppstartsfasen og har utviklet teknologi for å lage jord og gjødsel av matavfall. Politikernes ønske om å satse på agrtech er et viktig signal for daglig leder Fredrik Schmidt Fotland. 

– Stortingets vedtak om en nasjonal satsing på agritech er et sterkt signal om at Norge vil være med og forme fremtidens landbruk. For oss i Wastech er dette en viktig anerkjennelse av arbeidet vi gjør med å utvikle sirkulære løsninger for jord og gjødsel basert på matavfall. Det gir både retning og momentum i vårt arbeid med å skalere teknologien, styrke partnerskap og bidra til et mer bærekraftig matsystem, sier Fotland. 

Stor betydning for hele landet

Håvard Belbo i T:lab påpeker at vedtaket representerer en merkedag.

– Det er viktig at Norge griper muligheten til å bygge en ny eksportnæring innen agritech. Derfor er det en merkedag for oss i T:lab, som har satset på å utvikle agritech-næringen siden 2017.

Kristiane Haug Berg er leder for agrifoodtech i Klosser Innovasjon, og har jobbet tett på både agritecbedrifter, forsknings- og utviklingsmiljø og politikere for å løfte frem agrifoodtech. 

– Dette er en anerkjennelse av det arbeidet våre medlemmer legger ned hver dag. De utvikler teknologi som ikke bare styrker norsk matproduksjon, men også skaper nye arbeidsplasser og eksportmuligheter, sier Haug Berg. 

Globale muligheter for norsk teknologi

Det internasjonale agrifoodtech-markedet er estimert til å være verdt 700 milliarder dollar innen 2027, og bransjeaktørene mener Norge har mulighet til å ta en betydelig andel av dette. AgriFoodTech Norway fremhever at norsk agritech kan bli en ledende eksportnæring innen grønne teknologier.

Bildene viser agritechbedrifter som Woolero, Wrapsave, AutoAgri, Wastech, Biodrone og Fibergrow. 

Daglig leder Mathias Hoel i Woolero og Christine Gould i Future of Food på Agritech Nordic i 2024.
Daglig leder Mathias Hoel i Woolero og Christine Gould i Future of Food på Agritech Nordic i 2024. Foto: Thomas Jergel/Camerat
Woolero er i dialog med Ikea
Woolero er i dialog med Ikea
Daglig leder Mathias Hoel i Woolero
Daglig leder Mathias Hoel i Woolero
Jakter til sammen 30 millioner hos svenske investorer. Jostein Sandvik i AutoAgri og Gjermund Kampestad i WrapSave. Foto: Silje Øksnes Kolås
Jakter til sammen 30 millioner hos svenske investorer. Jostein Sandvik i AutoAgri og Gjermund Kampestad i WrapSave. Foto: Silje Øksnes Kolås
Ole Mathias Lygren, Fibergrow
Ole Mathias Lygren, Leder Forretningsutvikling, Fibergrow
Atilla Haugen demonstrerer dronekjøring på TechSafari under AgriTech Nordic. Foto: Thomas Jergel
Atilla Haugen demonstrerer dronekjøring på TechSafari under AgriTech Nordic. Foto: Thomas Jergel
Jostein Sandvik AutoAgri på AgriTech Nordic
Jostein Sandvik fra AutoAgri demonstrerer under TechSafari på AgriTech Nordic. Foto: Thomas Jergel.

 

FAKTABOKS: AgriFoodTech Norway

Etablert: 2022

Samarbeidspartnere: T:Lab, Klosser Innovasjon, NCE Heidner Biocluster, Aggrator og Nordic Edge.

Formål: Skape en ny grønn eksportnæring og bidra til at verdens matvareproduksjon blir bærekraftig

Bakgrunn: AgriFoodTech Norway er en nøkkelaktør som forstår gründernes behov og fungerer som en kunnskapsrik partner som kombinerer strategisk innsikt med praktisk gjennomføringsevne i arbeidet med å posisjonere norske løsninger globalt.

Tilbud til agritech-bedrifter:

  • Ekspertise innen finansiering, eksport og internasjonalt nettverk
  • Tilgang til nasjonal og internasjonal vekstkapital
  • Godt tilrettelagt testmarked i Norge – regulatorisk og finansielt
  • Tilgang til internasjonale markeder og kunder

Hvorfor nasjonal satsing er viktig:

  • Det internasjonale agrifoodtech-markedet er estimert til å bli verdt 700 milliarder dollar innen 2027
  • Norge har verdensledende teknologi og fagmiljøer innen agritech
  • Satsingen kan skape arbeidsplasser, styrke norsk eksport og bidra til bærekraftig verdiskaping
  • Agritech bidrar til et mer bærekraftig landbruk gjennom effektiv ressursbruk, arbeidsplasser i distriktene, reduserte klimautslipp og innovative løsninger for matproduksjon
  • Uten et sterkt norsk hjemmemarked vil norske agritech-bedrifter ikke ha samme mulighet til å utvikle og teste teknologien før eksport

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Kort om oss

T:Lab tilbyr gründere og etablerte bedrifter bistand i arbeidet med å utvikle og kommersialisere gode forretningsideer. T:Lab har på kort tid befestet posisjonen som et av de ledende innovasjonsmiljøene i Trøndelag og bistår bedrifter både i og utenfor fylket.

Kontakt oss

T:Lab AS
Skolegata 22
7713 Steinkjer

Telefon: +47 406 09 615
E-post: post@tlab.no

Følg oss på Facebook!

Bygget på WordPress av Smart Media | Personvernerklæring | Tilgjengelighetserklæring