Gründerbedriftene vi jobber med er ikke småideer på hobbyrommet. De kan bli fremtidens arbeidsplasser og eksportbedrifter – grønn industri, ny teknologi, bransjer som vi ennå ikke kjenner til.
Kronikk skrevet av daglig leder Håvard Belbo i T:lab og daglig leder Christian Wee i Proneo.
Publisert i Adresseavisen 20. juni 2025.
Tallene er brutale: Trøndelag har mange små bedrifter, men altfor få store. Verst av alt – vi klarer ikke å få våre lovende startups til å bli vekstbedrifter. I startup-miljøet kalles disse «scaleups» – bedrifter som vokser raskt og erobrer internasjonale markeder. Men hos oss stopper de opp i skaleringsfasen.
Og problemet forverres. Statistisk sentralbyrå publiserte i januar at det var kun 0,2 prosent flere aktive bedrifter ved inngangen til 2025 enn året før – den laveste bedriftsveksten siden finanskrisen i 2009. Samtidig viser ferske tall at Norge hadde 21 400 høyvekstforetak i 2023, men disse er sterkt konsentrert rundt Oslo. I Trøndelag burde mye ligge til rette for å skape framtidas næringer. Så hvorfor dreper vi våre egne vekstbedrifter?
Vi ser det gang på gang: En gründer utvikler en lovende teknologi. Det er ganske lett å få støtte og hjelp i oppstartsfasen. Produktet fungerer. Markedet responderer, ikke bare regionalt, men også internasjonalt. Alt ligger til rette for vekst.
Så stopper det opp.
I startup-miljøet kalles dette «valley of death» – dødens dal. Det er fasen hvor bedrifter har bevist konseptet sitt, men trenger massiv kapital og kompetanse for å skalere internasjonalt. Skal man lykkes med denne skaleringen må man tåle at kostnadene er mye høyere enn inntektene, og her mangler de fleste det som trengs: risikovillig tidligfasekapital, erfarne forretningsutviklere som har skalert før, nettverk inn i globale markeder og industrielle partnere som kan hjelpe dem å produsere og selge i stor skala.
Våre egne undersøkelser viser at de bedriftene som får god hjelp gjennom dødens dal, har betydelig høyere overlevelsesrate enn de som må klare seg alene. Men altfor mange stopper i dødspartiet mellom startup og vekstbedrift. Ikke fordi ideene er dårlige, men på grunn av mangelen på risikovillig kapital.
Det er lett å starte bedrift i Norge. Det er lav terskel for å registrere et selskap i foretaksregisteret. Det finnes mange fine støtteordninger og «gode hjelpere», som T:lab og Proneo, som kan bistå.
Men virkemiddelapparatet er ikke er like godt utviklet for bedrifter i neste fase. Da er det ikke nok med offentlige støtteordningerVekstbedrifter må ut i markedet. De må vinne kundenes tillit og levere løsninger de vil ha. Disse markedsbevisene må igjen brukes for å få med investorer på laget. I denne fasen trenger gründerne en helt annen oppfølging for å lykkes.
Startups med gode vekstmuligheter ser på det internasjonale markedet helt fra starten, og med det bygger de raskt nettverk langt utenfor regionen de etablerer seg i. Det betyr at kapitalen i enda større grad må være påkoblet internasjonale miljø – ikke bare lokale investormiljøer i Trøndelag.
Med stortingsvalget like om hjørnet står norske politikere overfor et veivalg: Skal vi fortsette med fragmenterte virkemidler som passer bedrifter fra forrige århundre, eller satse på framtidens vekstbedrifter som tenker globalt fra dag én?
Skal vi få kanalisert betydelig mer privat kapital inn i vekstbedrifter, må insentivene bli bedre. Her må vi som samfunn ta inn over oss viktigheten av å lykkes med å bygge framtidsrettede eksportbedrifter. Det bør være så attraktivt å investere i vekstbedrifter at det blir like vanlig som fond og eiendomsplasseringer. Risikoen, som er høyere ved slike investeringer, må kompenseres med skattefradrag og lignende.
Her spiller gode eksempler en viktig rolle. De beste økosystemene i verden preges av at de har et stort antall ex-gründere som har lyktes med å bygge vellykkede vekstbedrifter.
Virkemidlene for vekstbedrifter må også kunne by på den beste hjelpen til de mest lovende bedriftene. Gründerne trenger spisskompetanse på de aktuelle markedene de skal inn i, og de relevante investornettverkene de trenger å komme i kontakt med. Her har vi i T:lab og Proneo sett at samarbeid gir god effekt.
T:lab har med sin base på InnoCamp i Steinkjer utviklet spisskompetanse på agrifoodtech – innovasjoner innovasjoner i skjæringspunktet mellom landbruk, teknologi og matindustri. I tillegg har vi bygd et internasjonalt nettverk av tidligfaseinvestorer og kan bistå vekstbedrifter med å forberede sin finansieringsstrategi. Det er dette spissa internasjonale arbeidet T:lab nylig fikk støtte fra fylkeskommunen til å utvikle videre, og det er bra.
Proneo har på sin side et tydelig fokus på industrien, med base blant annet i Verdal Industripark. Her hjelper Proneo oppstartsbedrifter med å teste teknologi i praksis sammen med erfarne industrimiljøer. Proneo har også bygget opp kompetanse på innovasjon innen forsvar og beredskap, opplevelsesnæringa og i offentlig sektor, der behovet for nye løsninger vokser.
Vi trenger en næringspolitikk som forstår forskjellen på å starte og å skalere. Spørsmålet til politikerne er enkelt: Vil dere fortsette å la våre mest lovende vekstbedrifter dø i dødens dal, eller miste dem til andre land som har bygget bedre systemer? Eller har dere mot til å bygge næringspolitikken de trenger for å lykkes?
Daglig leder Christian Wee i Proneo.
